Fengselsdialog

Der alle lærer og ingen underviser

Flux Dialog har siden 2015 jobbet med dialog i fengsel. Vi ønsker å utvikle felles forståelse og en kultur for dialog og samarbeid, både innsatte imellom og mellom innsatte og ansatte. Vi ønsker å styrke forutsetning og evne til kommunikasjon, og ved det styrke samarbeid og å takle konflikter på gode måter her og nå og i et fremtidig liv i frihet.

Barrieren mellom fengsel og omgivelser er tydelig, ved murer og låste porter. Dette står i dyp kontrast til gjennomsiktigheten innenfor murene, der muligheten for kontroll alltid er til stede. For den innsatte handler det kanskje om å legge igjen sin identitet utenfor fengslet. Da kan evnen til selvforvaltning reduseres. Avstanden mellom innsatte og ansatte er stor, og pålagt ovenfra. Begge grupper har internaliserte normer som forsterker avstanden. De innsatte anses gjerne som en homogen gruppe, og det fins ingen kultur for å snakke om hva den enkelte sliter med. 

I fengsel er det daglig konflikter både mellom innsatte og ansatte, og innsatte imellom. Det er kulturforskjeller, maktforskjeller og mange interessenter med ulike agendaer. Miljøet legger ikke direkte opp til at man skal sette ord på tanker og følelser. Dette gir liten eller ingen opplevelse av fellesskap. Det gjør det vanskelig å finne felles forankring og forståelse. Det oppstår misnøye og unødvendige konflikter. Fengselsdialog kan gjøre noe med splittelsen mellom ansatte og innsatte ved å tematisere sider ved fengselslivet, åpne for refleksjon om fortid, nåtid og fremtid – skape et handlingsrom der kommunikasjon, samarbeid og respekt kan bidra til økt selvforvaltning. Dette var vårt utgangspunkt for å starte opp en dialoggruppe i Bergen fengsel og senere i Bredtveit fengsel.  

Sannheten setter deg fri, men hvilken sannhet forteller du deg selv?
— Innsatt

Rasjonale og prosjektmål

«Kriminalomsorgsmeldingen» (St.meld nr. 37) fra 2007-2008 viser til områder der det er behov for reformer i kriminalomsorgen. Meldingen tar sikte på å videreutvikle og forbedre omsorgen ved å tilrettelegge for et liv uten kriminalitet. Det innebærer blant annet bedre rehabilitering også innenfor fengslet. Det foreligger et genuint ønske om å finne frem til gode virkemidler som kan heve kvaliteten i straffegjennomføringen. Regjeringen ønsker en kunnskapsbasert kriminalomsorg. Nasjonal og internasjonal forskning har derfor stor betydning for regjeringens valg av tiltak. Det hevdes at alle tiltak må være basert på dokumentert kunnskap, og at nye tiltak som prøves ut, skal være gjenstand for evaluering.

Formålet med dette prosjektet er å gjøre innsatte bedre i stand til å takle konflikter. Vi vil forebygge konflikter de innsatte imellom og mellom innsatte og ansatte ved å bedre evnen til kommunikasjon. Dialogen skal gi økt forståelse for andres behov og syns­punkter, samt styrke opplevelsen av selvrespekt og egenverd. Ut fra tidligere erfaring fra England vil dette føre til mindre fragmentering og mistro i fengslet (Garrett, se under). Slik kan innsatte utvikle seg og sin forståelse av hva det vil si å være en god samfunnsborger, allerede under soningen. Til syvende og sist ønsker vi å skape en ny fengselskultur som kan forebygge tilbakefall til kriminalitet. 

Pilotprosjekt i Bergen fengsel høstEN 2015

Prosjektet kom i gang da leder for kultur- og fritidsavdelingen i Oslo fengsel, Kjersti Egge, kontaktet Flux våren 2015 med forespørsel om vi kunne gå inn i fengsel og lage dialoggrupper for innsatte. Det var behov for refleksjon rundt temaer som sjelden ble snakket om. Kjersti Egge var da i ferd med å bytte arbeidsplass til Bergen fengsel. 

Høsten 2015 ble det gjennomført et pilotprosjekt i dette fengslet på oppdrag fra Kjersti Egge og Aud Berit Hole, miljøterapeut og leder for rusprogrammet i Bergen fengsel. Trine-Line Biong (Flux Forlag) og Christian Valentiner (ChangeLabs) var moderatorer for dialog mellom innsatte og ansatte. Gruppen besto av ti innsatte, tre ansatte og to moderatorer, til sammen 15 personer. Dialogen ble holdt over to og en halv dag, i to omganger med én måneds mellomrom. Resultatet bidro til at Bergen fengsel ønsket et videre samarbeid med Flux i 2016. Vi gjennomførte til sammen ni dags samlinger i Bergen Fengsel.

PROSJEKT BREDTVEIT

Dette var utgangspunktet for at Flux Dialog startet opp Fengselsdialog i Bredtveit fengsel i høsten 2016 basert på erfaringer fra ett års pilot i Bergen fengsel.

Fengselsdialog gjør noe med splittelsen mellom ansatte og innsatte ved å tematisere sider ved fengselslivet, åpne for refleksjon om fortid, nåtid og fremtid – skape et handlingsrom der kommunikasjon, samarbeid og respekt kan bidra til økt selvforvaltning og gjensidig respekt.

Fengselsdialog-prosjektet på Bredtveit er dokumentert i en publikasjon som kommer ut høsten 2019 gjennom The Academy of Professional Dialogue. Denne peker bl.a. på praktiske løsninger for etablering og fasilitering av dialog i grupper med stort mangfold.

I dag jobber vi med fasilitering av dialoggrupper på ulike avdelinger både på høysikkerhetsnivå og på åpen soning. Opplæring av ansatte i dialog i praksis. Utdanning av dialog-fasilitatorer. Dokumentasjon av læring og videreutvikling av prosess.

2016 - pågående

Teoretisk forankring av prosjektet

David Bohm (1917-1992) er kjent som en fremragende fysiker, høyt respektert av blant andre Einstein. Han var også en pioner innen dialog i vår forstand. I artikkelen Dialogue – a proposal (1991) av Peter Garrett, David Bohm og Donald Factor beskrives dialogen som en kollektiv læringsprosess. Den søker å finne fornuft, mening og forståelse som kan skape nye perspektiver på nåtid og fremtid.

Vårt prosjekt bygger på David Bohms tilnærming til dialog. Han hevder at en dyptgripende inkonsekvens i menneskelig tenkning er hovedårsak til krisene som rammer samfunnet. I dialogen kan en gruppe mennesker utforske individuelle og kollektive forutsetninger, ideer, tro og følelser som styrer samhandlingen. Dialogen kan avsløre hva som gjør at vi unngår visse emner, og hva som får den enkelte til å forsvare meninger i strid med all fornuft. Dialog over en viss tid har også en særegen evne til å bygge tillit mellom mennesker.

Jeg trodde at jeg ikke hadde særlig fordommer, men under besøket slo det meg at jeg antok en innsatt var ansatt. Det gikk på bekledning og væremåte. Da lærte jeg mye om meg selv.
— Frivillig med i fengsel

Erfaringer fra fengselsdialog i England og USA

I 1993 startet Peter Garrett en dialoggruppe ved Whitemoor-fengselet, et høyrisiko­fengsel i England. Han hadde da lang erfaring med akademikere i dialoggrupper, dels i samarbeid med David Bohm. Fengselsgruppen inkluderte innsatte, ansatte og frivillige utenfra. Gruppen ble en sjelden kanal for ytringsfrihet i fengslet. Deltakerne hadde en forhistorie med mange misforståelser og spenninger. 

Etter en lengre periode med ukentlige samlinger med 18 deltakere i snitt viste dialogmetoden resultater: Deltakerne oppdaget og kunne erkjenne at deres egne antakelser ofte skapte problemer. For eksempel kunne de anta at deres holdning til en person skyldtes denne personens oppførsel, mens holdningen egentlig var sterkt preget av tanker og følelser knyttet til andre personer med lignende oppførsel eller utseende. Etter hvert ble dialoggruppene utvidet til å omfatte alle andre grupper i fengslet (ledelsen, psykologer, kirketjeneste, forskere osv.). 

Dialogene ble en viktig arena for ny innsikt og praktiske løsninger på konkrete hendelser. For eksempel ble en gisselsituasjon løst ved hjelp av dialog. Dialogene førte til en mer human kultur i fengslet og til bedre forhold mellom undergrupper som tradisjonelt var i konflikt. Dialogens innhold ble publisert for hele fengslet, noe som støttet arbeidet. Sakte, men sikkert forsto Garrett hvordan mennesker med en konfliktfylt fortid kunne respektere hverandre og samarbeide.

Suksessen ble gjentatt ved Dorchester-fengselet (2003–2005). Her ble en problematisk fengselskultur snudd opp ned. Garrett innså at de måtte starte med fengslets toppledere, som påvirket andre nedover i systemet. Dialogene etablerte et felles mål. Alle deltok i den samme helhetlige «fortellingen», uten å være fanget gruppevis i motstridende fortellinger. Det ble innlysende at en avgjørelse som fattes isolert, har mindre sjanse til å fungere enn en avgjørelse som fattes etter at alle berørte parter har deltatt.  

Disse erfaringene var grunnlaget da Garrett og stiftelsen Prison Dialogue inngikk en kontrakt med 39 fengsler i delstaten Virginia, USA. De lærte opp dialogiske utøvere blant de 11 500 ansatte. En halvmilitær, fryktbasert organisasjonskultur hadde gjort mange apatiske i rollene sine. Mange ansatte satte pris på en ny læringsform. Det ble utviklet et felles dialogisk språk. Godt medborgerskap i fengslet ble en veiviser for staben. Les mer.


Om Bredtveit

Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt ligger i Oslo kommune og er en landsdekkende anstalt for kvinnelige forevaringsdømte, domfelte og varetektsfenglete. Fengslet har en avdeling med høyt sikkerhetsnivå med plass til 45 innsatte. Fengslet har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå i Bredtvetveien 2b, med plass til 19 innsatte.

Min mor sier hele tiden at hjertet er kjempedypt, at ingen av oss vet hvor dypt det egentlig er.
— Innsatt